Gå til hovedinnhold

- Vil Presidentduellen endre valgkampen? - Pøh!

Mange i Republikanere håper nå at Mitt Romney kommer til gruse Barack Obama så grundig i Presidentduellene på TV, at det vil endre valgkampen i favør Romney og Republikanerne (Politico: Christie: Debate will turn presidential race 'upside down'). I seg selv interessant at de håper på det, med tanke på alle blødmene fra Romney hittil.

Media hauser også opp denne teorien. Ingenting er jo så kjedelig som en valgkamp som synes avgjort en måned før valget, slik det ser ut til å det nå utvikler seg ifølge målingene i vippestatene (nå leder Obama tilogmed i North Carolina på flere målinger: RealClearPolitics).

Historien forteller jo også at TV-debattene har vært avgjørende. Duellen mellom JFK og Nixon har vært brukt som eksempel. JFK behersket mediet til det fulle, mens Nixon så sliten og lite troverdig ut. Også duellen mellom daværende President Jimmy Carter og Guvernør Ronald Reagan i 1980 har vært trukket fram. Senest som trøst og vitamin på Rebublikanernes nominasjonsmøte for litt siden. Reagans berømte: Are you better off, than you were four years ago... er utpekt til å være en gamechanger (se klippet nederst i bloggposten).

Det samme gjaldt duellen mellom sittende President George Bush (den eldre) og Guvernør Bill Clinton i 1992, da begge svarte på spørsmål fra en kvinne i salen om hvorvidt de kunne føle utfordringene i amerikansk økonomi på kroppen, slik hun og hennes venner opplevde det. Bush svarte greit, mens Clinton var fenomenal. Til overmål titta President Bush på klokka mens Clinton svarte... (se klippet nederst i bloggposten).

Jeg tror for det første at TV-debattene betyr mindre. JFK tjente på det rett og slett fordi han fikk presentert seg som presidentual i den første TV-duellen mellom presidentkandidater noensinne, og valget var såpass jevnt at alle monner dro.

Men Reagan hadde vunnet uansett mot Carter, og det samme hadde Clinton mot Bush. Men jeg anbefaler likevel utklippene fra debattene nederst i bloggposten, for det er mesterlig politisk retorikk og tilstedeværelse av både Reagan og Clinton.

Om vi likevel støtter oss til teorien om at debattene kan avgjøre, eller forandre valgkampen fullstendig; Mitt Romney er ingen JFK, Ronald Reagan eller Bill Clinton. Ikke i nærheten en gang. Mitt Romney er Mitt Romney og slet tungt med å vinne nominasjonen mot det svakeste heatet som kanskje noensinne har kjempet om nominasjonen i det Republikanske partiet. Talen hans på nominasjonsmøtet var viktig, men særdeles svak. Det eneste vi husker fra nominasjonsmøtene er Clint Eastwood som snakka til en tom barkrakk og Bill Clinton som minnet alle om hvorfor han ble President i sin tid med en fabelaktig opptreden. Ingen av delene tjener Mitt Romney på.

Gwen Ifill i Washington Week var med på å lede President-debattene i 2004 og i 2008. Hun skriver interessant om 5 myter ved President-debattene i Washington Post.

Michal Cohen skriver om det samme i The Guardian - The presidential debate myth: not the 'game-changer' you might think.

Selv John McCain advarer nå sine partifeller om å tro på julenissen i debattene, og han har vært med lenge nok til å vite hva han snakker om - både av egen og andres erfaring. Politico: McCain lowers debate expectations

Jeg tror støtten til Romney blant de største donorene kommer til å dale framover. Pengene kommer istedenfor til å gå til kampen om å sikre flest mulig Republikanere i Senatet og Representantenes Hus. Det samme skjedde da Bob Dole utfordra Bill Clinton for hans andre periode (les Charlie Cook om dette NationalJournal: Shades of 1996). Håpet er jo bare da at de pengesterke donorene til Republikanerne oppdager dette litt for sent, slik at de både taper Romney som President, ikke greier flertall i Senatet og samtidig søler bort flertallet i Representatnenes Hus igjen :-)

Se Ronald Reagan mot Jimmy Carter her:

Se Bill Clinton mot George Bush (og Ross Perot, da...) her:

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .